lørdag 16. august 2008

St Lawrences tårer

Under ein stjerneklar himmel vert vi ståande med blikket retta oppover. Det går ikkje lenge for vi legg merke til stjerneskudda som raskt glir over himmelen. Det er vakkert, og blikka våre søker etter fleire stjerne som fell. Den kalde sommarnatta gjer graset vått, men vi legg oss ned likevel. Det er ikkje ofte vi ligg slik å ser på stjernene, men i natt er det spesielt med meteorstormen som treff rett over oss. Vi leitar etter fleire stjerne skudd, og blikket glir over himmelvelven. Det tar ikkje lenge før det kjem fleire. Vakkert er eit ord vi begge brukar, og blir ivrigare for kvar skudd vi ser. Vi ligg å undrer oss over slike fenomen og gløymer heilt kulden i denne sommarnatta. Vi er godt kledde der vi ligg, både vinterjakke og lue er henta fram. At klokka nærma seg langt på natt tenker vi ikkje over, det er berre kjekt å kunne ligge slik, snakke om ting vi aldri snakkar om elles, og bare kvile blikket mot den vakre stjernehimmelen. Det er eit fantastisk syn, som kun kan opphevast ved at dagen gryr.

Morgonsteming

Eg vaknar med ein sang på hjernen, ja faktisk opptil fleire, eg syng meg gjennom dusjen, eg syng meg gjennom frukosten og eg syng meg faktisk gjennom tre heile kaffikoppar medan eg leikar med tanken på å bare kunne rope så høgt eg vil, medan eg spring bortetter dei nyslåtte engane og kræsjlande slik at eg vert liggande å sjå opp på skyene som stadig skiftar former. I stadenfor å sitte å fantasere tek eg på meg sko og går ein tur bortover enga, det er klart i veire, men eg ser tunge skyene heng nedover fjelle på sørsida og eg veit at det ikkje er lenge før det begynne å regne. Eg strekker meg og plukker opp ein femkløver. Angra meg så fort eg har den i handa. Ein femkløver tyder ulykke, og eg begynner febrilsk å leite etter ein firkløver for å vege oppigjen lykka. Det er ikkje lett, og eg skjønar at når ein leitar så finn ein den nok aldri. Men eg gjer ikkje opp og vert sittande å studere kvar ein kløver. Eg kjenner dråper på armen og ser opp, å får fleire som treff meg midt i ansiktet. Det regna. I ei eng med tusen kløvera står eg og ønska eg hadde tatt med paraply. Eg rusla tilbake, irritert på firkløveren eg aldri fann.