Solglytt

Svakt forsvinn konsentrasjonen min vekk fra førelesinga, ut av rommet, ut det opne vinduet på tredje rad. Ein solglytt har brøyta seg gjennom skydekket, medan vinden får trea til å danse. Eg er vekke, eg føler med trea som svajar i vinden av det som kanskje er den siste dagen, av ein sommar som snart skal ende si ferd for denne gang. Eg vil ut. Danse rundt, ligge på den grønne bakken, ein siste gang før høstregnet kjem. Eg vil ut. Eg vil le, ete is og smile. Saman med deg. Eg vil ut, trekke pusten djupt, kjenne lukta av sommar ein siste gang. Eg vil ut. Vil kjenne det kalde vatnet som møte beina, i det vi vasser rundt i strandkanten, og blir einige om at det ikkje var så kalt som vi fyst trudde. Kanskje tørr vi bade? Eller kanskje vert vi sittande å berre sjå på bølgene som slår fint inn over sanden. Eg vil ut. Ta bilder av ditt smil i den varme sola. Eg vil ut. Vil nyte dagen, og siste rest av sommaren, før eg er nødt begynne å samle sammen delane av det som skal verte ein konsetrasjon som klarer seg gjennom førelesingane. Men no vil eg ut.