Tankar som flyg igjen.

Hektiske dagar, som eigentlig enda i eit resultat som vil vere uvist for oss ei stund til. Vi arbeider med feltarbeid, og det går treigt. Eller kanskje det berre er eg som er ukonsentrert igjen. Det hender svært ofte at eg tek meg sjølv i å dagdrømme. Drømme meg langt vekk i frå alt som har med feltarbeid og skule å gjere. Eg lika det. Bare la tankane flyge rundt, flyge ut frå eit lukka grupperom på biblioteket til ei verd langt der ute. Eg likar sitte sånn å lage mine eigne historiar som endar opp i dei artigaste variantar og eg sitte å smiler litt for meg sjølv, før eg kjem til bevisstheita igjen når eg høyrer spørsmål som vert retta mot meg. Etter å ha vert langt vekk i drømme land, og verken fått med meg spørsmål eller diskusjonen rundt spørsmålet har eg små sjansar til å svare, og eg prøver å hente meg inn igjen medan andre snakkar. Eg tenker for meg sjølv at dette skal ikkje skje igjen, før eg ser ut glaset og tankane flyg igjen over på andre ting…