Tankar i ein natte - time

Klokka viser 04.43 og eg ligg våken å stirra i taket medan eg høyrer på regnt ute. Eg kjenner den kalde vinden som strøymer inn det halv ope vinduet, og eg fryser litt. Brer dyna og teppet godt over meg, og prøver å få sove igjen. Men det går ikkje, eg har lyst å slå på pcen og skrive, men i staden vert eg liggande å tenke på alle dei fine menneska som eg kjenner. Alle er fine på sine eigne måtar, og eg tenker på alle dei tinga eg har gjort og kanskje tinga eg ikkje har fått tid til å gjere ilag med dei, men som eg gjere skulle ha fått tid til. Som å seie at eg bryr meg om dei å at eg er glad i dei. Er ikkje so ofte eg seie det til folk, og eg bestemme meg for at eg må begynne å gjere det litt oftare. Eg vert liggande våken lenger, og tenker på ped. eksamen som eg har om to dagar. Eg bekymra meg for lite tenker eg, alle andre er stressa på grunn av eksamen, men eg føler ingenting. Koffer ikkje? Vert liggande å bekymre meg for at eg bekymra meg for lite til eksamen. Og håper at eg snart skal begynne å innsjå at eksamensdagen snart er der. Men eg orka ikkje det enda, kanskje i måro. I måro skal eg begynne bekymre meg meir.